Etter flommen i høst, som særlig rammet øvre del av Gauldalen, stilte flere spørsmål om flomdempende tiltak. Dette er ikke noe nytt. Også etter de store flommene tidligere i Gaula er dette spørsmålet kommet opp. Se dette fra min artikkel i Gauldalsminne 2000:
”Flommen”
Høsten 1940 opplevde Gauldalen den største flommen på mange hundre år. Etter vedvarende regnvær 24. - 25. august nådde vannføringen i Gaula ved Støren 3000 m3/ s. Over 40 ganger årlig middelvassføring ! Store områder ble satt under vann. Og det ble store skader på veier og jernbane. Blant annet ble Rørosbanen stengt i 7 måneder. Flere gårder og mye dyrkajord gikk tapt. Med verdenskrigen som uhyggelige kulisser gjorde dette naturens drama et voldsomt inntrykk og satte dype spor i folks minne. Minner som vil gjenfortelles og leve videre blant gauldalingene i mange generasjoner fremover som selve begrepet «Flommen».
Krav om flomdempende tiltak.
Bare noen få år tidligere (i 1934) hadde også Gaulavassdraget en stor skadeflom. Og det ble reist krav om flomregulerende tiltak. Det hadde også vært krav om regulering etter flommen i 1918. NVE gjorde en kostnadsberegning som viste at det ville koste ca 2 mill. kr å foreta en regulering slik at 20% av nedsbørsområdet ble regulert. Med regulering så en da for seg at deler av nedbøren kunne holdes igjen i oppdemte fjellsjøer og områder i tilknytning til bielvene. I 1938 ble det holdt et møte på Støren der representanter for ni herreder og direktør Sørensen fra NVE deltok. Sørensen presiserte at distriktet først og fremst måtte fremskaffe en klar oversikt over hvilke fordeler reguleringen ville innebære. For å skaffe frem dette materialet ble det nedsatt en komité på 5 personer med kjøpmann Midttømme som formann. Dette arbeidet var ikke fullført da ”Flommen” kom.
Kanskje noe gjøres før neste flom?
Harald Forodden
