Bygdelista tok initiativ til en gjennomgang av vedtektene for kommunens kraftfond i en henvendelse til kommunedirektøren i februar 2020.
Både formannskapet og kommunedirektør støttet engasjementet om revidering av de gamle vedtektene fra 1995.
Saken har pågått i lang tid – hovedsakelig da det har vært uenighet om begrepet «distrikt».
Bygdelista har ment at «distrikt» viser tilbake til de områder som er berørt av vannkraftutbyggingen (overføring og magasinering av vann) og burde ha et visst «pre» ved behandling av søknader om støtte. Begrepet «distrikt» er en beskrivelse i Vassdragsreguleringsloven § 14 sjette ledd.
Saken har de siste årene vært gjenstand for lovlighetskontroll hos Statsforvalteren – som nå sist i februar d.å. Her gir Statsforvalteren støtte til kommunestyrets vedtak av 15.juni 2023 med det utkast til vedtekter utarbeidet av kommunedirektøren.
Her velger Statsforvalteren å se bort ifra lovhjemmelen i Vass.dr.reg.loven kap.4. og definerer «distriktet» som «kommunen».
Historien
I perioden 1923 til 1974 ble det gitt 5 konsesjoner nedfelt i Kongelige resolusjoner med hjemmel i Vassdragsreguleringsloven av 14.des.1917 om regulering av flere vassdrag i Rognes/Singsås med overføring til Lundasoknavassdraget for kraftverkene Sama, Håen og Sokna i Melhus kommune.
Midtre Gauldal er i dag en «magasinkommune» med Samsjøen (90%) og Ørtsjøen (Holtsjøen) som har ca. 120 mill.m3 vannmagasin til rådighet for kraftproduksjon i de 3 nevnte kraftverkene. Utløpet av Burusjøen er stengt og vannet dreneres via tunnel til Samsjøen.
Naturinngrepene har medført tørrlagte elevstrekning, neddemming og uheldig konsekvenser ved reguleringshøydene i sjøene. Utgraving av en ny kanal på ca.1500 meter med overføring av vann til Ørtsjøen. Fiske og fauna er berørt.
Ved konsesjon settes vilkår om at konsesjonæren skal betale en årlig avgift (konsesjonsavgift) til både Staten og de kommuner/fylkeskommuner som Kongen bestemmer – jfr. kap.4 I Vassdragsreguleringsloven.
Konsesjonsavgiften avsettes særskilt for hver kommune til et FOND som anvendes etter bestemmelser (vedtekter) av kommunestyret. Fondets midler skal fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet. Jfr. § 14 sjette ledd i Vass.dr.reg.loven.
Ved kommunal tilslutning om kraftutbygging i de siste 100 årene betraktes dette som en samfunnskontrakt om at distriktet skal ha en rettmessig kompensasjon for naturinngrepene.
I flere Stortingsproposisjoner, publikasjoner, KTV-notat fra NVE, LVK (Landssammenslutning av vannkraftkommuner) sies det at konsesjonsavgifter er en kompensasjon(erstatning) til kommuner for de skader og ulemper av allmenn karakter som følge av utbygging av vannfall/ reguleringer.
I NOU 2022-10 om inntektssystemet i kommunene omhandler samme anvendes av konsesjonsmidlene som ovenfor, samt at disse midler ikke inkluderes i inntektsutjevningen- siden konsesjonsavgiften ikke regnes som direkte frie inntekter for kommunene.
I Prop.117 L (2016-2017) om endring i konsesjonslovgivningen for vannkraft gjentas det at konsesjonsavgifter er bunden inntekt og kun kan brukes til sitt opprinnelig formål(næringsutvikling)- d.v.s. kommunene er avskåret fra å bruke disse inntektene til andre formål enn hva som er lagt som bindinger gjennom Vassdragsreguleringslov.
Lignende holdning/oppfatning er meddelt fra sentrale politikere som Johan Castberg, Sigbjørn Johnsen, Einar Steensnæs og i bl.a. Hurdalsplattformen.
Konsesjonsavgiften tilfaller kommunekassen- MEN krav om egne vedtekter bestemmer bruken etter intensjonen i loven. Her kan kommunen bestemme alt uten innblanding fra andre organ/Statsforvalter - kommunen er «herre i eget hus».
Til hjelp har Staten utarbeidet et eget rundskriv som belyser hvordan midlene kan anvendes.
Økonomiske fakta
I siste avlagte og godkjente regnskap for år 2022 i Midtre Gauldal kommune viser at vel 6,6 mill. NOK knyttet til vannkraftutbyggingen tilfløt kommunekassen.
Overføringen kommer fra: Naturressursskatt, eiendomsskatt, salg av konsesjonskraft (11,7 GWh) og konsesjonsavgift ca. 1,2 mill.NOK.
Uten denne vannkraftutbygging som grunneiere, rettighetshavere og bygdesamfunn m.m - i Rognes/Singsås har akseptert - så hadde disse midlene ikke havnet i kommunekassen.
Innholdet i denne meningsytring er personlig og har ingen relasjon til de som representerer Bygdelista i inneværende periode. Men det er krevende å være vitne til at myndigheter har så vidt avslappet forhold til bestemmelser våre øverste lovgivere har gitt.
I anstendighetens navn bør kommunestyret gå igjennom de vedtatte vedtektene og få fjernet åpenbare feil, unødvendige formuleringer, redigere/strukturere slik at det gjenskaper et etterrettelig renommé knyttet denne saken.
De tre kraftverkene (Sama, Håen og Sokna) i Melhus kommune gir ingen konsesjonsavgift til Midtre Gauldal kommunekasse.
Per Ingar Almås