I en tid hvor vi styrer mot et kraftunderskudd i Norge og fokuset på bærekraft skyller inn over oss, gjør at også Midtre Gauldal og Melhus står overfor utfordringer knyttet til tilgangen på energi. Midtre Gauldal har som motto, Først til fremtiden, og nettopp derfor bør vi tørre å utforske alternative energikilder som kan gi oss stabilitet og økonomisk vekst i hele dalføret.
24.oktober arrangerer Næringsforeningen i Trondheimsregionen den årlige Gauldalskonferansen på Støren. Dette er den største næringskonferansen i dalfører og i år er temaet «Krafttaket». Årets konferanse fokuserer på næringsutvikling i tråd med det grønne skiftet og vi ser på hvordan manglende tilgang til kraft begrenser utviklingen i regionen. Dette påvirker enkeltpersoner, næringsliv og kommuner, og vi vil utforske løsninger for å håndtere disse utfordringene og vise mulighetene innen innovasjon og grønn omstilling.
På konferansen vil det bli presentert flere ulike former for energiløsninger. Også innenfor landbruket kan det ligge store muligheter for nettopp dette. Med oss på årets konferanse kommer blant annet Jonas Kristiansen Nøland, som er førsteamanuensis ved institutt for elektrisk energi på NTNU. Sammen med professor Jan Emblemsvåg, NTNU, skriver de dette om kjernekraft;
Kjernekraft: En farlig løsning eller nødvendig redning for klimaet?
Gjennom 100 år trenger et kjernekraftverk en gjennomsnittlig strømpris på 37 øre/kWh for å dekke alle sine kostnader, inkludert avfallshåndtering og dekommisjonering.
Kjernekraften kjennetegnes typisk av høye investeringskostnader, men lave drifts- og brenselkostnader. Dens evne til å produsere billig strøm inkluderer alle kostnader, også de som kommer etter endt levetid.
Så hvorfor blir kjernekraft ofte omtalt for å være en dyr energikilde? Det avhenger av hvilken tidshorisont du regner med. Kortsiktige vurderinger glemmer at kjernekraften har en åpenbar prisfordel når investeringskostnadene er nedbetalt. Det betyr at man i praksis diskonterer bort verdien av at neste generasjon har tilgang på billig strøm. Enkelte vil si at dette er et brudd på forvalteransvaret – fremtidens generasjon skal ikke nedvurderes til fordel for oss.
Figur 1 tegner et bilde av kjernekraftens åpenbare prisfordel. Se for deg at du bygger et kjernekraftverk som står klart i 2035 som deretter begynner å produsere strøm. Med en strømpris på 88 øre/kWh vil det være nedbetalt på kun 15 år.
Svend Hov
Daglig leder NiT Midtre Gauldal
