Det er blitt MYE asfalt på Støren siden man vokste opp, og barndommens grønne dal er blitt svært så forandret.
Og som de fleste som vender tilbake, så tenker en på det som var, og man ønsker seg tilbake til det man husker.
Det kalles utvikling, men går nå denne utviklingen i riktig retning bestandig?
Støren er ikke Amerika. Det er ikke bare å ta og ta.
Når SÅ mye av barndommens grønne dal er forsvunnet på 60 år, hva vil så bli igjen til de som ser seg tilbake, om nye 60 år?
Kanskje de også vil sette pris på at det fortsatt er noe natur igjen på Støren?
Og hva med naturen selv?
Er det ingen som spør hva naturen selv synes om at den forsvinner bit for bit.
Kanskje er det på tide å si: «Nok er nok», som en økofilosof sa.
En STOR takk til dere som har fornuft og mot til å sette foten ned, før det er for sent.
Hilsen gammel Støresbygg
